NO
011
Jeg er ferdig
Ingrid rev diamantbrosjen fra brystet idet Anders løftet glasset for å skåle. Den traff marmorgulvet
NO
04
Høsten av et ekko
Tre skorsteiner Nora Bakken strammet grepet rundt den lille hånden til datteren Mia. Den fem år gamle
NO
011
En halv sannhet er fortsatt en løgn
Regnet trommet mot kjøkkenvinduet på Valle Hovin da jeg stirret på de to positiv testene som lå foran
NO
07
Hun møtte opp med dress og glattbarbert hode – det hun fortalte etterpå rev oss i filler
Lørdag ettermiddag sto sola lavt inn gjennom kjøkkenvinduet i leiligheten vår på Tau. Jeg rørte i en
NO
04
Hunden ingen ville ha
Ulf stirret ut av kjøkkenvinduet i halv fire-tiden, mens regnet trommet mot ruten. Leiligheten i Bergen
NO
07
Gavekortet
Julaften. Jeg sto på kjøkkenet og rørte i riskremen. Femti år. Tallet hadde sneket seg innpå som tåka
NO
04
Stormen som viste hvem som hadde de dypeste røttene
Litermåleren Erik dro fingeren langs kanten av vannkannen, kjente på den tørre keramikken, og lot den stå.
NO
04
Snøblind
Juleaften i Henningsvær. Vinden lå fra sørvest og dro ishavslufta over fjorden, og bygda var som pakket
NO
04
To tause blikk forandret alt
Jeg hadde sett for meg én katt. Én gammel pus som ville ligge i solveggen og bare være der.
NO
035
Jeg fant ut at min kone hadde et forhold med mannen jeg delte alt med
Telefonen til Marit lå på nattbordet og vibrerte mens hun var i dusjen. Jeg så opp fra avisen, helt tilfeldig.