Главная

NO

NO
021
Kontoen sa alt
Regnet pisket mot kjøkkenvinduet, den typiske bergenske høstkvelden som får fjorden utenfor til å ligne
NO
011
De så varmen uten å kjenne den
De så varmen uten å kjenne den. Martin sto med fiskekassen i hendene og stirret mot uthusveggen der lyset
NO
07
Jeg åpnet brudekjolen hennes – og mistet pusten
Jeg er en mann på 61. Livet mitt hadde liksom stivnet. Kona mi døde etter mange års sykdom for åtte år
NO
02
Hun hadde ingen besøk på to uker. Det faren hennes ba meg om, sitter fortsatt i meg.
Jeg ble lagt inn på Haukeland en tirsdag i november, rett etter en galleoperasjon som ikke kunne vente.
NO
02
Da jeg tømte rommet til stesønnen min, endret alt seg
Jeg kom hjem til en stillhet som var tykkere enn regnet utenfor. Det dryppet fra jakken min på ganggulvet
NO
00
Ti glass eplesyltetøy, og så ringte han
Magnus pakket kofferten en lørdag morgen. Det regnet sidelengs mot kjøkkenvinduet, sånn det gjør i Bergen
NO
00
En kjøter får aldri en renraset valp
Heisingen var ferdig før jeg rakk å kjenne på champagnens bobler. Vi sto midt i Bankettsalen på Tynset
NO
01
Jeg skulle bare stikke innom i ti minutter. Det jeg så på kjøkkenbordet fikk meg til å måtte sette meg ned.
Det var en sånn grå søndag i november, sånn en dag da lyset knapt finnes og regnet henger i lufta uten
NO
02
Regnet pisket mot vinduene i det gamle trehuset på Nordnes i Bergen. Klokka var halv seks om morgenen, men Maren hadde allerede stått opp to ganger for å sjekke grytene. Hun tørket hendene på et kjøkkenhåndkle og tok en slurk av den avkjølte kaffen. I dag skulle svigerfamilien komme på middag. Lars, mannen hennes, hadde mast i flere uker. «Mor har det tøft, hun trenger å komme seg ut litt.» Og Maren hadde tenkt: Kanskje, kanskje blir det annerledes denne gangen.
Dørklokka skar gjennom leiligheten nøyaktig klokken fire. Maren tørket hendene på et kjøkkenhåndkle og
NO
02
Reisen hjem
Jeg satt på kjøkkenet med en kald kaffekopp og så på pusen. Hun lå sammenrullet på den tomme stolen overfor
© 2026 Polregion